Ha det fint, kjære pus <3

I dag ringte vekkerklokka til Andreas klokken 06:00. Jeg var veldig trøtt, og sov ca. en time ekstra, før jeg fikk dratt på meg klærne. Snill som Andreas er, gikk han ut og varmet opp bilen min, så når jeg satte meg i den 15 min. senere var den (til en forandring) god og varm :) Deretter gikk turen fra Nystua til Oslo Lufthavn Gardermoen, hvor jeg slapp av Andreas. Han dro videre til Setermoen "to serve the military". Good values, good man! Du er ikke skikkelig mann før du har utført (hvertfall) førstegangstjenesten!!

Litt trist er det jo å si farvel til kjæresten sin, men nå er jeg så heldig at pus er tilbake etter rekrutten, dvs. enten 14. feb, eller 22. Jeg gleder meg til gjensynet allerede <3

Hadde jeg vært lur hadde jeg bare vært oppe når jeg kom hjem, men istedet la jeg meg og sov 2,5 timer. Da var klokken 12, jeg stod opp og lagde en god frokost = fin baguette med bagyettesalat og iste med Royal Bananasplit-is til "dessert". Synes jeg fortjente litt ekstra siden jeg er så uheldig å ha mista kjæresten min til det store Nordland :(

Etter å ha spist gjorde jeg ikke noe særlig fornuftig (utenom å sette inn ting i oppvaskmaskinen) og ta en dusj. Litt før klokken 4 dro jeg på jobb og var der til litt over 10. Så bar det rett hjem hvor mamma hadde laget semulegrøt - namm :)

Natta alle sammen :) (..ikke det at jeg har tenkt til å legge meg ennå - 00:32.)

Lovely hair

Jeg er kjent for å farge håret mitt ofte. Altfor ofte. Og det har ofte gått fra de lyseste nynsene, til de aller mørkeste - og så tilbake igjen. Dette kan vel neppe være sunt? Nei. Så absolutt ikke. Håret mitt er så utrolig slitt nå, og jeg hater det. Nå gleder jeg meg til mitt naturlige hår vokser full ut igjen. Det blir så fantastisk. Dette blondinetullet har jeg fått nok av. Man er som oftest alltid penest med den hårfargen som er God given. Det blir så fantastisk! Å kunne style håret mitt ordentlig. Mmm - jeg gleder meg. Det kommer til å ta lang tid, men det er det så absolutt verdt. Jeg håper på festfint hår neste nyttårsaften :)

En stor inspirasjon til å la mine naturlige lokker vokse
.
.
.
.
WHITNEY PORT!


Riktig nok tar hun lyse striper titt og ofte, men her ser du hennes naturlige hår. Er det ikke nydelig?

The City

I dag har jeg vært hjemme fra jobb, fordi jeg har hatt vondt i halsen i noen dager nå, og tror det beste for meg er å være inne og holde varmen. Vi tok ned juletreet i dag, noe jeg alltid synes er trist. Jeg er så glad i jula. Men jul blir det neste år også - heldigvis!! Jeg har ikke gjort så altfor mye fornuftig i dag, men har ryddet inn en hel haug klær som Andreas slengte på gulvet i går. De lå på senga, og vi skulle sove, så jeg skjønner han jo godt. Anyways, jeg fikk ryddet det inn i skapet, og det så med en gang mye bedre ut. I posten fikk jeg et signert bilde av Ashley, som hun signerte utenfor David Lettermans studioer 30. oktober 2008. Wee :)

Nå den siste timen (++) har mamma og jeg endelig satt oss ned og sett de første episodene av The City, Whitneys egen spinoff av The Hills. Jeg elsker The Hills, og tror nok ingen realityserie kommer til å slå den, så derfor har jeg heller ikke stresset så mye med å se The City. Men, jeg ble positivt overrasket. Tror jeg. Det var ganske bra. Det er jo basically helt likt som The Hills, men med andre skuespillere. Og ja, jeg tror det er skuespill. Mye av det hvertfall. Men det gjør det ikke mindre interessant. Leiligheten til Whitney var bare helt fantastisk! Tenk å bo i en leilighet "on the 30th floor" i NYC. Grrr. Jeg må innrømme at jeg føler et hint av sjalusi. Hadde jeg vært milliardær skulle jeg dratt og kjøpt meg min egen leilighet der. Enn så lenge får jeg nøye meg med rommet mitt i huset vårt. Jeg liker jo det ganske godt, egentlig. Bare litt lite.

Lack of updates

Jeg har ikke vært særlig flink til å blogge. Kanskje det burde vært et nyttårsforsett å blogge mer dette året. Jeg får jo prøve på det, da. For egentlig er det jo ganske moro, det er bare det at jeg tenker "hva er vitsen å blogge for seg selv?". Det kan da umulig være såå morsomt å lese om hva jeg holder på med..

Piercing, Uggs og "så der".

I dag er det en uke og en dag siden jeg tok piercing i tunga. Etter mye om og men, vel å merke. Mamma er ikke akkurat veldig fornøyd, men det er jeg, og det er det som betyr noe. På kort sikt hvertfall. Jeg har en liten diamant i tunga, ikke en vanlig sølvkule. Da vet dere det.

Og en ting til.. Jeg har endelig fått Uggs. Jeg elsker dem <3


Det var alt for nå.

Ny bil!

Enedelig blir det ny bil på meg. Skal ikke klage på pick up'n. Den har vært god mot meg helt siden jeg fikk lappen, og jeg har virkelig blitt glad i den lille grønne. Nå byttes den ut med en litt større grønn, som jeg ser frem til å bli bedre kjent med :)

Ekstra poeng for det fine høytaleranlegget i bagasjerommet :)





Jeg er fornøyd!

OBLT Helge A. Forberg

Oberstløytnant Helge Arne Forberg. Det er min helts navn, og også pappa sitt navn. Han døde litt før 14:30 fredag 29. august 2008 etter å ha kjempet mot kreften i et halvt år. Så tapper han var! Og så sterk! ..men kreftene tok desverre slutt...

Det er nå gått nesten en uke siden pappa gikk bort fra oss, og det har vært utrolig rart. Nå er det plutselig mamma som er sjefen, og alt virker bare så uvirkelig. Vi er midt i sorgprossessen, og vi har lov til å gråte. Selvfølgelig gråter jeg også, men mesteparten av tiden tar jeg det veldig greit. Hovedgrunnen til dette er at jeg var forberedt. Jeg visste noen dager i forveien at det gikk mot slutten, og jeg fikk fortalt pappa at han var verdens beste pappa, og hvor glad jeg var i ham. Jeg glemte å fortelle ham hvor stolt jeg er av ham, men dette forteller jeg ham ofte nå i ettertid. Som sagt tar jeg det ganske greit, og dette er også fordi jeg vet han har det bra nå. Han hadde så mye smerter på slutten. Sterk som han var ville han ikke ha noe medisiner. Han er jo en oblt, tross alt. Legene måtte tvinge i ham morfin, og mot slutten trengte han mer enn en liten dose. Det viktigste er å vite at han ikke følte smerte når han døde. Dette forsikret nemlig sykepleierene seg om.

Pappa'n min var virkelig verdens beste! Ikke nok med at han ønske det beste for barna og kona si, han ble satt stor pris på i forsvaret. Etter å ha jobbet hardt i flere år fikk han endelig drømmejobben. Han ble sjef for HV-09 (Heimvernet distrikt 09) i Bergen. Han startet jobben sin i August 08. Desverre ble han bare i arbeid i 7 måneder, men disse 7 månedene betød så utrolig mye for ham. Hver fredag fløy han over landet for å komme hjem til familien sin på helgevisitt. Han ville ha mest mulig tid sammen med oss. Mamma måtte stå opp klokka 5 hver mandag morgen for å kjøre ham til stasjonen, hvor han tok tog til Gardermoen for så å fly over til Bergen igjen. Han var en fantastisk pappa! En fantastisk mann, sjef, kollega, bror, sønn og venn. Jeg kan nok ikke telle på mine to hender hvor mange ganger jeg irriterte meg over hvordan pappa måtte være så "overbeskyttende", og jeg husker alle de gangene hvor jeg skrek til ham. Nå setter jeg veldig stor pris på hvordan han gjorde sitt beste for å få oppdragelse på barna sine. Jeg har lært så utrolig mye av pappa'n min. Jeg har vært i uttallige argumenter hvor jeg har fått smelt tilbake "Det har du bare fra faren din!". Og det stemmer virkelig. Jeg ville aldri innrømme det ovenfor ham, men alt han fortalte meg, brukte jeg i enhver diskusjon med venner og kjente. Pappa er virkelig helteverdig, og dette velger forsvaret å ære han med ved å holde en militær begravelse for ham. Ingen har fortjent det mer enn min kjære pappa!

Du kommer alltid til å leve gjennom alt du har lært meg, kjære pappa! Jeg vet du er der oppe, og jeg vet vi kommer til å møtes en gang. Pappa, jeg er så stolt av deg og glad i deg <3